Tvangsspising....

Matdyret har tatt over kontrollen over meg............................
Det lurer til seg litt her og litt der, godter seg over meg  som er så svak at jeg ikke klarer å stå i mot........
Godtter seg over at jeg er så svak at jeg ikke klarer å ta tilbake kontrollen, at jeg ikke klarer selvom vekta øker igjen......  Nyter å se at jeg blir mere deprimert for hvert kilo opp..... Selvskading.... er dette en form for selvskading.... Ja, jeg tror det.....
Jeg vil jo egentlig ikke fylle i meg alt dette, går til stadighet forbi frukt disken på butikken å tenker at jeg skulle heller kjøpt det, men ender opp med potetgull å snop...
Å så lite lyst jeg har til dette.....Har ikke noe lyst til å bli stor igjen, men er på god vei....
Å den misbrukte jenta får igjen som fortjent :-(

Slutt å tenk på det......

Av de få nermeste som vet om hva som har skjedd med meg får jeg ofte høre det... SLUTT Å TENK PÅ DET......  Egentlig er disse ordene min fiende, hvordan slutter man å tenke på det...Ja det skulle jeg gjerne vite, hvordan kan man bare slutte, å er det noen som klarer det?
Kan man bare bestemme seg for at nå skal man ikk ha det der lengre....
Jeg for min del tenker ikke så mye på det, men føler hele tiden på kroppen hva det har gjort med meg, hva det har gjort meg til .... Hvor usikker, redd, sint , skeptisk....... det har gjort meg.  
Tror man har et enormt behov for omsorg å kjærlighet, en kjærlighet som må være på mine premisser, det er jeg som må bestemme hvordan den skal være.. For ingen skal komme for nært innpå heller...
Å kjærlighet i form av sex, er for min del en innlært greie som jeg bare kobler på autopilot så gjør det seg selv, å etterpå vet jeg nesten ikke hva som har skjedd.... Jeg "sover" det bort i en annen verden, for da er det så mye lettere, å jeg trenger ikke forholde meg til det... For jeg er jo flink jente å gjør det selv om jeg ikke vill....

NEI

Hva har jeg gjort, hva er det jeg utstråler som gjør at de tror de bare ka ta seg tilrette....
Hvorfor har jeg hatt flere overgripere, er det noe jeg utstråler , som sier at her kan du bare ta deg tilrette.
Eller fikk jeg som fortjent alle de gangene jeg ble holdt fast å ikke ble hørt når jeg sa nei NEI. Jeg vet du liker det, men hvorfor var det ingen som hørte på MEG..... Når jeg sa nei, derfor tørr jeg nesten ikke si ordet NEI lengre, for hva er jeg da verdt hvis jeg sier nei....Å er det noen som vil høre på meg da, vil jeg da bli respektet om jeg sier NEI... Derfor er ordet nei nesten tabu, jeg må gjøre alt for at alle andre skal ha det bra, selvom det ikke er bra for meg....

Aldri lykke uten bismak..

Jeg er lykkelig, men klarer ikke tillate meg å være det.
Hvorfor kan man ikke bare flyte på lykken, jeg vil  nyte å bare være, ikke å ha alle de mølene i hode mitt...
Møller som kværner at jeg ikke er verdt noe, at jeg ikke har lov til å  bare ha det bra ,att jeg har fått som fortjent, Det so er vanskeligst med alt er at en del av meg vet jo at alt dette ikke er sant, men det er så mye inni meg som bare roper det ut likevell.. Hater meg selv, men jobber likevel for å gjøre en god jobb med ungene mine, å vet jeg klarer det , vet jeg er ei god mor men det som er inni meg roer ut at jeg misslykest der å... Må obbe hver dag for å klare å overbevise meg selv om at det er sant... JEG ER EN GOD MOR ......

Min tur...

Har en dag hvor jeg undres over livet, på når det skal ta slutt alt dette.
Ønsker så å lukke døren til den vanskelige tiden å starte helt på nytt, som et helt meneske, å bare ett, vil ikke føle meg som mange forskjellige. Levde lenge i angsten med at jeg hadde personlighetsforstyrrelser, men det er ikke sån det er , det er bare meg i forskjellige varianter, jeg er ikke psyk, bare missbrukt, det er ikke meg det er noe galt med det er de som har gjort dette mot meg det er galt med.. Hvorfor skal ikke jeg da få fred, leve et helverdig liv med mine barn....

Det ble ikke som jeg trodde

Hm.  Hvordan lever man livet, hvordan er man fullverdige menesker, hvordan føler man seg verdt noe???
Jeg lurer mange ganger på disse spørsmålene, hvordan får man det til når man aldri har lært det, hvordan ?
Hvordan kan man føle seg verdt noe når man aldri har fått positive tilbakemeldinger på seg selv???
Se seg selv i speilet for en gangs skyld å tenke at detså da ikke så verst ut????
Hvordan kan man forvente at andre skal bry seg om en når man ikke bryr seg om seg selv...????
Vet i alle fall at man må jobbe hardt for at ikke egne barn skal oppleve det samme som en selv, for å lære dem selvfølelse, at de er mye verd, å at de er elsket som de er......

Huff dårlig blogg start dette, men det er bare noen av de mange tanker som raser rundt i hodet mitt for tiden ....