Tyngende

Jeg vill og kan, men klarer ikke å sette ting ut i livet.
Jeg har siden jeg var barn fått høre at jeg er sta, å det er jeg vel på et vis, men skulle så ønske at jeg klarte å bruke den staheten til noe positivt for min egen del. Som for eksempel på husarbeide, trening og MAT... Bruke den på å gjøre ting som kunne endre alt.... Men NEI det klarer jeg ikke, klarer ikke iverksette noe, klarer ikke ordne opp i ting vil bare være sammen med barna mine....

Jeg har hatt mitt 1 flashback siden jeg var 20 sikkert, det var rart og vanskelig.tørr ikke stole på at det er sant, vill ikke at det skal være sån, vil ikke at det skal være sant.... Men har vel hele tiden vist at der var flere situasjoner som jeg ikke var klar over ... Så blir jeg lei meg, men så er det en av mine sider som blir sint på meg selv for det å da, for det jeg har opplevd er så lite , så ubetydelig i forhold til det mange andre har opplevd, å jeg er bare en sytlus som egentlig bør holde kjeft.   Å på andre siden blir jeg bare mere lei meg... er så lei av disse delte følelsene å av at alt skal være så vanskelig... LOBOTOMI....

total utmattelse

Ja så skjedde det igjen  å å å så utrolig le jeg er  av all den ødeleggelsen jeg klarer å gjøre for meg selv..
Hadde klart å gå ned litt over 1 kg, å følte at nå var jeg på vei å sklle klare 4 til nå før jeg ga meg. Men hva skjer, jeg får total utslithet i kroppen. Har hatt dette før,  å nå klarer jeg ikke noe, nesten som hele kroppen min er lammet. Å i kampens hete nå så harjeg spist en hel pose seigmen :-(  ........  Fan å hvor lei jeg er av at jeg på en måte ikke skal klare det, psyken ødelegger for meg..... Starter prosesser i kroppen slik at det ikke lar seg gjenomføre..... Jeg er så sliten i kroppen at jeg ikke vet hvilket bein jeg skal stå på . Sovner av bare rett som det er...........Fan Fan Fan...... jeg er dritt lei alt.....

Følelser

Jeg sliter med en del irrasjonelle følelser. De er vanskelige å behandle, og jo mere av de som trer frem jomere dissosierer jeg. Mange ganger blir jeg sint på meg selv for atde er der, det er mye mere kontakt med følelser nå en før. Det er farlig, å da er det ikke meg som kommer fram, det er andre som handler de følelsene, å da blir det ofte fra et barns vinkel. Jeg blir flau over meg selv for at jeg har så mange teite følelser som ikke passer til et voksent menneske. Det verste er sjalusien, jeg takler det ikke for det er ikke rasjonelt, men den er der . Å s¨har jeg selvfølgelig blitt klar over hvor mye jeg ødeleger for meg selv med mine tanker og handlinger, har derfor vært utrolig lei meg den siste tiden. For å unngå å bli sviktet skyver jeg alle fra meg, er så red for sviket at det er bedre å ikke ha noen i nærheten. Ødelegger derfor det meste som er bra i livet mitt. Det er skummelt å se det, skummelt å se at jeg ikke taklerå ha noe som bryr seg om meg, uten at jeg må bryte det ned.. Meg eller de andre, jeg vet ikke .....