Det e jul, å vi skal kose oss alle sammen....
Å det skal jeg å prøve på, men jul vekker også en del vanskelige minner med overgrep, og manglende omsorg.
Ønske om nærhet fra sine nermeste som man aldri fikk er sårt, derfor er det ikke bare gode tanker rundt dette med jul... Skal få besøk av pappa i dag, har ikke sett han på 3 mnd, å det skulle bare være koselig det da, men jeg har ikke noe lyst til å ha han på besøk. Vet at det blir vanskelig etterpå, vet at jeg får flash backs etter å ha møtt han. Vet jeg blir liten å må kjenne på savnet av å ha en pappa som bryr seg. Men flink pike som jeg er så tar jeg på meg snill pike masken å tar godt i mot han som seg hør å bør...
Menjeg er lei av å spille det spillet, jeg har lyst til å hyle ut at jeg hater han, hater at han startet den ødeleggende oppførselen som har tatt knekken på meg som gjør at jeg ikke klarer å komme videre....
I dag kunne jeg skrevet et hate brev til alle mineovergripere, inkludert pappa, å fortalt dem hva de har gjort, hvor de har ØDELAGT meg.... Sutre sutre sutre...
Men skal prøve å kose meg i jula selvom, å i alle fall skal barna mine få koseseg å få et bra bilde på julen.....
onsdag 22. desember 2010
onsdag 15. desember 2010
Disosiasjon
I dag har jeg for første gang hilst på maja......
Maja er liten , å redd å vil ha mye nærhet å kjærlighet.
Hun kom tydelig frem hos dagmamma da min lille venn gråt å ville være med mamma, å ikke være dær.
Klarte å gå, men maja var der selvom... Trodd jeg skulle ha henne der, men hun forsvant før jeg kom megtil behandleren. Men i et lite øyeblikk mens jeg var der komm hun tilbake... Maja er så redd så redd, å hun vil bare bli holdt rundt, hun trenger den nærheten hun aldri fikk.
Det er så rart at det er sån det er , maja har vært hos meg bestandig, men jeg har ikke vært klar over at det var disosiasjon, at det var en del av et behov jeg ikke har fått dekket, eller en redsel jeg ikke har fått bearbeid..
Skummelt å ha henne så nær, det var vondt men litt godt å kjenne henne......
Maja er liten , å redd å vil ha mye nærhet å kjærlighet.
Hun kom tydelig frem hos dagmamma da min lille venn gråt å ville være med mamma, å ikke være dær.
Klarte å gå, men maja var der selvom... Trodd jeg skulle ha henne der, men hun forsvant før jeg kom megtil behandleren. Men i et lite øyeblikk mens jeg var der komm hun tilbake... Maja er så redd så redd, å hun vil bare bli holdt rundt, hun trenger den nærheten hun aldri fikk.
Det er så rart at det er sån det er , maja har vært hos meg bestandig, men jeg har ikke vært klar over at det var disosiasjon, at det var en del av et behov jeg ikke har fått dekket, eller en redsel jeg ikke har fått bearbeid..
Skummelt å ha henne så nær, det var vondt men litt godt å kjenne henne......
mandag 13. desember 2010
Æsj å æsj....
Jeg ønsker meg så nærhet å varme uten noe mere.....
Psykologen min spurte meg om jeg svartmalte meg selv for å ikke binde meg selv til andre, for at ingen skulle bli glad i meg... Hm.. ja når jeg tenker meg om så er jeg så redd å bekymret at det er mye lettere å være allene, men det er dobbelt det, som resten av meg, for jeg vil jo ikke være allene heller.
Men jeg klarer ikke være god nok, ikke for meg å ikke for noen andre heller. Vet ikke hvordan det føles å være god nok, vet ikke hva som skal til for å være god nok... Jeg har bestandig måtte være en annen en den jeg er , å hordan er bare jeg god nok....
I mitt tidligere forhold måtte jeg gjøre alt mulig for at han skullebli fornøyd, å sex klarer jeg ikke å ha noe normalt forhold til i det hele tatt nå, å man får jo ikke et forhold til å fungere da...Jeg klarer ikke å forhlde meg til lyst, for det var så mye tvang at jeg ikke har kjent på lyst i det hele tatt i livet, vet ikke hvordan det skal være, eller føles. Trodde en stund at det var normalt at man skulle ha sex med mange mennesker, å bli underkastet, tvunget, lånt bort til andre, pluss så mye mye mere....Jeg har fortrengt så masse, men jeg kjenner det på hele kroppen at det er der, at jeg er redd for alt som har vært... Klarer ikke ta det inn over meg, men det er deler av meg som kjenner på det mye....
Er så glad for at jeg forstår litt mere om dissosiasjon nå, for etter samtaler md ei veldiggod vennine om det så ble ting litt lettere å forstå, forstå at jeg dissosierer, å det ganske mye....
Takk til mine veldig få gode venner, så glad for at jeg har dere....
Psykologen min spurte meg om jeg svartmalte meg selv for å ikke binde meg selv til andre, for at ingen skulle bli glad i meg... Hm.. ja når jeg tenker meg om så er jeg så redd å bekymret at det er mye lettere å være allene, men det er dobbelt det, som resten av meg, for jeg vil jo ikke være allene heller.
Men jeg klarer ikke være god nok, ikke for meg å ikke for noen andre heller. Vet ikke hvordan det føles å være god nok, vet ikke hva som skal til for å være god nok... Jeg har bestandig måtte være en annen en den jeg er , å hordan er bare jeg god nok....
I mitt tidligere forhold måtte jeg gjøre alt mulig for at han skullebli fornøyd, å sex klarer jeg ikke å ha noe normalt forhold til i det hele tatt nå, å man får jo ikke et forhold til å fungere da...Jeg klarer ikke å forhlde meg til lyst, for det var så mye tvang at jeg ikke har kjent på lyst i det hele tatt i livet, vet ikke hvordan det skal være, eller føles. Trodde en stund at det var normalt at man skulle ha sex med mange mennesker, å bli underkastet, tvunget, lånt bort til andre, pluss så mye mye mere....Jeg har fortrengt så masse, men jeg kjenner det på hele kroppen at det er der, at jeg er redd for alt som har vært... Klarer ikke ta det inn over meg, men det er deler av meg som kjenner på det mye....
Er så glad for at jeg forstår litt mere om dissosiasjon nå, for etter samtaler md ei veldiggod vennine om det så ble ting litt lettere å forstå, forstå at jeg dissosierer, å det ganske mye....
Takk til mine veldig få gode venner, så glad for at jeg har dere....
tirsdag 7. desember 2010
konsekvenser av manglende barndom.....
Det er ikke så enkelt å få sagt ord på hva en manglende barndom har gjort med meg, hva det har gjort meg til i dag... Jeg er inne i en periode hvor jeg funderer på så mye, på hva jeg gjør galt, å på hva jeg kan gjøre for å rette opp i ting. Jeg er ikke enkel, ikke for andre, men heller ikke for meg selv.. Å leve med meg å alle de inni meg er slitsomt. Jeg er lei av å forklare at egentlig så skjønner jeg alt, men det er alle de andre som ikke forstår , som bare er barn enda, for de lever i det jeg aldri har levd... De beskytter meg, å lager problemer for meg på samme tid. Så hvem er de da, jeg er ikke komet så langt på vei at jeg vet hvem alle er, men der er flere, i alle fall 3 , å de forstår ike hva som skjer med meg, de vil bare beskytte mot alt, tror jeg....
Det er jul, å det innebærer masse følelser, jeg klarer ikke å takle alle, takler ikke at jeg er allene, har ingen rundt meg. Eller det er jo ikke helt sant, for jeg har jo barna, en jeg skulle så gjerne hatt noen å dele alt med...
Jul gir mange vanskelige tanker, å jeg er blitt påmindt om alle barndommens ønsker, å da husker jeg at det jeg ønsket meg mest av alt var at pappa skulle være glad, at han ikke skulle være sur, for da ble alt så vanskelig.. Så husker jeg at Jul var ye familie å dermed mye allene tid med min overgriper, ... Så ja det er jul, å alle gleder seg, å det gjør jeg å, men de små inne i meg er redde, å de stresser meg veldig med det...
På en måte har jeg bare lyst til å være allene med barna, men samtidig så ønsker jeg mere....Et liv.............
Det er jul, å det innebærer masse følelser, jeg klarer ikke å takle alle, takler ikke at jeg er allene, har ingen rundt meg. Eller det er jo ikke helt sant, for jeg har jo barna, en jeg skulle så gjerne hatt noen å dele alt med...
Jul gir mange vanskelige tanker, å jeg er blitt påmindt om alle barndommens ønsker, å da husker jeg at det jeg ønsket meg mest av alt var at pappa skulle være glad, at han ikke skulle være sur, for da ble alt så vanskelig.. Så husker jeg at Jul var ye familie å dermed mye allene tid med min overgriper, ... Så ja det er jul, å alle gleder seg, å det gjør jeg å, men de små inne i meg er redde, å de stresser meg veldig med det...
På en måte har jeg bare lyst til å være allene med barna, men samtidig så ønsker jeg mere....Et liv.............
Abonner på:
Innlegg (Atom)