I dag har jeg for første gang hilst på maja......
Maja er liten , å redd å vil ha mye nærhet å kjærlighet.
Hun kom tydelig frem hos dagmamma da min lille venn gråt å ville være med mamma, å ikke være dær.
Klarte å gå, men maja var der selvom... Trodd jeg skulle ha henne der, men hun forsvant før jeg kom megtil behandleren. Men i et lite øyeblikk mens jeg var der komm hun tilbake... Maja er så redd så redd, å hun vil bare bli holdt rundt, hun trenger den nærheten hun aldri fikk.
Det er så rart at det er sån det er , maja har vært hos meg bestandig, men jeg har ikke vært klar over at det var disosiasjon, at det var en del av et behov jeg ikke har fått dekket, eller en redsel jeg ikke har fått bearbeid..
Skummelt å ha henne så nær, det var vondt men litt godt å kjenne henne......
Dissosiasjon er rare greier...
SvarSlettJeg tror ikke jeg noengang blir vandt til det, selv om jeg alltid har vært sånn.
*klemmer*
Takk Eline, ja det er rare greier , skjønner meg ikke helt på det enda....
SvarSlettDet både godt å vondt å møte delene, de er liksom bare der....en del av selvet, det er merkelig å møte seg selv på den måten, men ja....det er jo godt også *klemmer*
SvarSlettJa det er rart, jeg sliter litt medforståelsen av det, det er ikke lett...Klem
SvarSlett