Ufør......

Jeg har klart å mote meg opp å sagt ordene....
Det var vanskelig, men litt godt nå etteordan jeg skal rpå.  Kroppen er som en gitarstreng som er strukket til det maksimale. Men det blir mest sansynlig søkt om 50 % uføretrygd....
Jeg blir egentlig kvalm av tanken, for i midt hode er jeg ikke verdt noe uten at jeg jobber.. Men jeg klarer det jo ikke uansett..Men inni meg fører dette å til kaos som så mye annet . Som så mye annet jeg ikke klarer å takle. ..Jeg blir bare et lite barn når slike ting skjer, vet ikke hvordan jeg skal takle følelser i det hele tatt. Å handlinger å følelser blir bare et lite barn... Det er så vanskelig, for ingen er der for det lille barnet, å hjelper henne.. Jeg må takle det selv, som jeg måtte da, for der var ingen da heller

Unngått bloggen

Lenge siden jeg har vært inne her, det er delvis for at jeg har vært fri for internett en stund. Men aller mest er det at jeg ikke klarer . Jeg er så sliten at det meste er bare pyton. Ble en skikkelig nedtur etter avslaget på behandling.  Har prøvd å starte på medisin for å få hjelp til depresjon å spiseforstyrrelser, men maven min tåler ikke medisinen... Føler at det går rundt, å uansett hva jeg prøver så hjelper det ikke. Aner hvirkelig ikke hva jeg skal gjøre for å rette opp i alle problemene, for uansett hvor jeg snur meg så er det et nytt problem i andre enden . Kjener jeg bare har lyst til å gi opp, er så sliten at jeg vet ikke hvordan jeg skal få ting til å gå rundt... Æsj som jeg er lei av alt dette. vil så gjerne ha noen geder å noe bra å se fram mot, men det er ikke noe ... Glad jeg har barna mine... sån at der er noen lyspunkter, men også de fører til mye dårlig samvittighet..........HUFF.....................