Hvilke valg skal man ta?????Hva er rett og hva er galt????
Hvem skal man ta hensyn til ????
Hva er straffen for gale valg????
Får man tilgivelse?????
Klarer man å leve med de valgene ??
Huff, jeg vet bare ikke lengre, har tusen valg jeg vet burde vært tatt, men jeg klarer ikke ...
Klarer ikke ta valg som blir ille for andre ............
Å for meg , nei det vet jeg ikke ....Vet ikke noe .........
Det blir bare rot i hode, tror jeg vet hva jeg vil, men vet jeg egentlig det ?????
Skulle ønske noen bare kunne si hva jeg skulle gjøre, men vet jo at det å blir feil....
Vet at jeg må velge, å velge selv, det er valg som bare jeg kan ta....
MEN HVORDAN GJØR MAN DET ............................................................................................................................................................................................
tirsdag 29. november 2011
onsdag 23. november 2011
Kolaps
Det er lenge siden jeg har skrevet igjen, igjen nede på dypet å klarer ikke famle meg opp...
Kroppen har startet å vise motstand. Jeg få rbetennelser og kan ikke medisineres mot det .. Dagene består av mye smerter å jeg gråter mye . Det virker ikke som det er noen løsning på ting, å jeg kjører meg fast på alle plan . Smerter som nesten tar knekken på meg, å jeg kjenner at jeg blir så desperat at jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut... Ønsket om å ikke være tilstede er sterkere en noen gang .... Men jeg vet jo at jeg ikke kan det ... Valgene jeg har stilt meg selv opp i er umenneeskelige for meg å ta, å jeg har absulut ikke en celle i kroppen som har lyst til å velge...,
Jo vanskeligere det blir jo mindre klarer jeg å være tilstede, jeg disosierer hele tiden , klarer ikke å holde meg tilstede her å nå...Men kan ikke vise det til noen, er faktisk usikker på om at den sterke meg er meg eller om det å er en disosiasjon, å at jeg egentlig skjelden er meg ........ Tviler på meg selv nå, å vet at det er få som tror det er noen disosiasjon hos meg .... SLITEN AV LIVET..........
Kroppen har startet å vise motstand. Jeg få rbetennelser og kan ikke medisineres mot det .. Dagene består av mye smerter å jeg gråter mye . Det virker ikke som det er noen løsning på ting, å jeg kjører meg fast på alle plan . Smerter som nesten tar knekken på meg, å jeg kjenner at jeg blir så desperat at jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut... Ønsket om å ikke være tilstede er sterkere en noen gang .... Men jeg vet jo at jeg ikke kan det ... Valgene jeg har stilt meg selv opp i er umenneeskelige for meg å ta, å jeg har absulut ikke en celle i kroppen som har lyst til å velge...,
Jo vanskeligere det blir jo mindre klarer jeg å være tilstede, jeg disosierer hele tiden , klarer ikke å holde meg tilstede her å nå...Men kan ikke vise det til noen, er faktisk usikker på om at den sterke meg er meg eller om det å er en disosiasjon, å at jeg egentlig skjelden er meg ........ Tviler på meg selv nå, å vet at det er få som tror det er noen disosiasjon hos meg .... SLITEN AV LIVET..........
tirsdag 11. oktober 2011
For frisk til å være syk, men for syk til å være frisk...
Ting bare fortsetter å dale her, jeg er så sliten nå at jeg er på grensen til å knekke. Er så redd for at jeg ikke skal klare å holde meg på denne siden . Redd for at jeg ikke skal orke mere... For jeg er som oversikten sier for frisk til å være syk ... men for syk til å være frisk..... Får ikke noe behandling som hjelper, å tørr ikke slippe kontrollen slik at folk kan se hvordan ting virkelig er ...Hvor dårlig jeg er ..
Så sliten så sliten, kjennes ut som jeg er blitt overkjørt .... gang på gang....
Klarte for første gang å ikke spise sjokolade etter behandling, men det var for at jeg var i opprør... Dro hjem å vasket hus i stede... Så noe positivt skjedde i alle fall.... Jeg gråt i 2 timer etterpå, vet ikke hvorfor, vet ikke egentlig hva jeg følte... ble bare kaos. Jeg gråter jo normalt ikke så jeg skjønner ikke hva som skjer .......... Skummelt
Så sliten så sliten, kjennes ut som jeg er blitt overkjørt .... gang på gang....
Klarte for første gang å ikke spise sjokolade etter behandling, men det var for at jeg var i opprør... Dro hjem å vasket hus i stede... Så noe positivt skjedde i alle fall.... Jeg gråt i 2 timer etterpå, vet ikke hvorfor, vet ikke egentlig hva jeg følte... ble bare kaos. Jeg gråter jo normalt ikke så jeg skjønner ikke hva som skjer .......... Skummelt
torsdag 29. september 2011
Tom.....
Æ e tom.. Det e stopp med alt. Kjennes ut som om æ sitt fast i en hengemyr, som ikke vil gi slipp. Som suger meg ned, å jeg bare venter på at hode å skal dras under . Da blir det bare svart å kaldt... Lurer på om det blir en god følelse....... Lurer på om jeg da kunne fått fred hvis alt bare ble svart. Kunne hode da få fred....Det er egentlig skumle tanker , men de frister .... Frister å bare sluttte å jobbe mot gjørma, å bare la kroppen synke ned i dritten . La kroppen å hode få fred .....
onsdag 21. september 2011
Bedre ???
Kan det bli bedre, kan man klare å fungere normalt, å ha normale relasjoner ???
Kan man forvente seg et någenlunde normalt liv, uten all denne galskapen ...
Det er vanskelig å tro på, vanskelig å tenke at det skal kunne fungere. Tror dere at noen kan fungere i et forhold til et menneske som har det sånn. Jeg tror kansje det å er vanskelig, enting er om man er i et forhold til noen som blir psyk, da er man jo inne i det. Men kan noen starte opp et forhold til en person som er så psyk... Hmm. Jeg vet ikke jeg , på de dårligste dagene ville jeg sagt klart at det ikke går. Men det er jo noen få gode dager inniellom, å da har jeg fremdeles litt tro igjen ... Men jeg vet ærlig ikke ... Noen andre som vet ??????
Kan man forvente seg et någenlunde normalt liv, uten all denne galskapen ...
Det er vanskelig å tro på, vanskelig å tenke at det skal kunne fungere. Tror dere at noen kan fungere i et forhold til et menneske som har det sånn. Jeg tror kansje det å er vanskelig, enting er om man er i et forhold til noen som blir psyk, da er man jo inne i det. Men kan noen starte opp et forhold til en person som er så psyk... Hmm. Jeg vet ikke jeg , på de dårligste dagene ville jeg sagt klart at det ikke går. Men det er jo noen få gode dager inniellom, å da har jeg fremdeles litt tro igjen ... Men jeg vet ærlig ikke ... Noen andre som vet ??????
tirsdag 20. september 2011
Jeg forstår ikke
Hva er det som blir så feil...?
Er det bare mitt hode eller hvorfor ?
Jeg er så usikker på alt å alle at jeg klarer ikke forholde meg til behandler en gang, jeg er så møkka lei.
Hva skal jeg gjøre når de ikke forstår, eller tenker at det er ille nok ...
Jeg klarer ikke formidle problemene på rett måte å da blir det bare kaos.
Fikk beskjed i dag at jeg ikke måtte høre på andre å tenke at behandlingen andre fikk var rett for meg. Ikke måtte samenligne, å ikke selv tro at det var ok å gå tilbake i traumene, men at jeg må gjøre noe med her å nå... ÅÅÅÅÅÅÅ som jeg er dritt lei av å høre det. jeg klarer ikke å formidle å klarer ikke tenke selv... Vet at jeg klarer en traumebehandling her å nå, vet at jeg kommer gjennom det VET men det tror ikke det, å mener ikke er bra med traumebehandling, å at da må man være innlagt.. NEI NEI NEI sier jeg ..... åååååååååååååååååååååååååååååå
Er det bare mitt hode eller hvorfor ?
Jeg er så usikker på alt å alle at jeg klarer ikke forholde meg til behandler en gang, jeg er så møkka lei.
Hva skal jeg gjøre når de ikke forstår, eller tenker at det er ille nok ...
Jeg klarer ikke formidle problemene på rett måte å da blir det bare kaos.
Fikk beskjed i dag at jeg ikke måtte høre på andre å tenke at behandlingen andre fikk var rett for meg. Ikke måtte samenligne, å ikke selv tro at det var ok å gå tilbake i traumene, men at jeg må gjøre noe med her å nå... ÅÅÅÅÅÅÅ som jeg er dritt lei av å høre det. jeg klarer ikke å formidle å klarer ikke tenke selv... Vet at jeg klarer en traumebehandling her å nå, vet at jeg kommer gjennom det VET men det tror ikke det, å mener ikke er bra med traumebehandling, å at da må man være innlagt.. NEI NEI NEI sier jeg ..... åååååååååååååååååååååååååååååå
mandag 19. september 2011
æsj....
Så ble det ny runde med kaos...
Kroppen steiler, jeg ligger nede, klarer ikke klatre opp vil bare sove, er konstant leimeg.
Spiser å spiser, å hater hva jeg har gjort, har jo egentlig ikke gjort noe galt, men noen deler mener at man skal holde kjeft om alt.... Å ikke minst skal man ikke si noe om hvor jævlig alt er. Det er farlig det . Så da er det eneste rette å få straff for det . Jeg er bare trist å sliten , klarer ikke få stemningleiet opp, men klarer å kose meg med barna.. Herre fred så glad jeg er i de, det finnes ikke noe bedre i livet enn barn..Å mine få gode venner ... Takk for at dere er der .... uten dere så vet jeg ikke .....
Kroppen steiler, jeg ligger nede, klarer ikke klatre opp vil bare sove, er konstant leimeg.
Spiser å spiser, å hater hva jeg har gjort, har jo egentlig ikke gjort noe galt, men noen deler mener at man skal holde kjeft om alt.... Å ikke minst skal man ikke si noe om hvor jævlig alt er. Det er farlig det . Så da er det eneste rette å få straff for det . Jeg er bare trist å sliten , klarer ikke få stemningleiet opp, men klarer å kose meg med barna.. Herre fred så glad jeg er i de, det finnes ikke noe bedre i livet enn barn..Å mine få gode venner ... Takk for at dere er der .... uten dere så vet jeg ikke .....
fredag 16. september 2011
Noen vet ......
Det er rart , skummelt og godt på en gang . Å det er meg å alle de andre som deler på disse følelsene .
Jeg har bare hatt noen få som har vist tidligere, de som har vist har på en måte ikke hatt noe med resten av meg å gjøre. Har noen gode venner som vet men disse har samme bakgrunn som meg å forstår å har anne måte vite det på. Nå er hemmeligheten ute til en av mine bestevener, å han vet ikke å har en annen bakgrunn. Det er skummelt. Han er snill å go, å på en måte er det godt at han vet, men det skremmer meg masse. Hvilke konsekvenser kan det få... Jeg straffer meg selv i dag, for jeg har sladdret, åpnet døren litt. Selv om jeg i bloggen ikke skriver så mye direkte om hendelser så blir det et innblikk likevell.. Grrrrrr..... Så kjære venn .. Du betyr mye for meg, å det er godt å vite at du er min venn selvom jeg ikke fortjener det ......
Jeg har bare hatt noen få som har vist tidligere, de som har vist har på en måte ikke hatt noe med resten av meg å gjøre. Har noen gode venner som vet men disse har samme bakgrunn som meg å forstår å har anne måte vite det på. Nå er hemmeligheten ute til en av mine bestevener, å han vet ikke å har en annen bakgrunn. Det er skummelt. Han er snill å go, å på en måte er det godt at han vet, men det skremmer meg masse. Hvilke konsekvenser kan det få... Jeg straffer meg selv i dag, for jeg har sladdret, åpnet døren litt. Selv om jeg i bloggen ikke skriver så mye direkte om hendelser så blir det et innblikk likevell.. Grrrrrr..... Så kjære venn .. Du betyr mye for meg, å det er godt å vite at du er min venn selvom jeg ikke fortjener det ......
lørdag 3. september 2011
tirsdag 30. august 2011
Ufør......
Jeg har klart å mote meg opp å sagt ordene....
Det var vanskelig, men litt godt nå etteordan jeg skal rpå. Kroppen er som en gitarstreng som er strukket til det maksimale. Men det blir mest sansynlig søkt om 50 % uføretrygd....
Jeg blir egentlig kvalm av tanken, for i midt hode er jeg ikke verdt noe uten at jeg jobber.. Men jeg klarer det jo ikke uansett..Men inni meg fører dette å til kaos som så mye annet . Som så mye annet jeg ikke klarer å takle. ..Jeg blir bare et lite barn når slike ting skjer, vet ikke hvordan jeg skal takle følelser i det hele tatt. Å handlinger å følelser blir bare et lite barn... Det er så vanskelig, for ingen er der for det lille barnet, å hjelper henne.. Jeg må takle det selv, som jeg måtte da, for der var ingen da heller
Det var vanskelig, men litt godt nå etteordan jeg skal rpå. Kroppen er som en gitarstreng som er strukket til det maksimale. Men det blir mest sansynlig søkt om 50 % uføretrygd....
Jeg blir egentlig kvalm av tanken, for i midt hode er jeg ikke verdt noe uten at jeg jobber.. Men jeg klarer det jo ikke uansett..Men inni meg fører dette å til kaos som så mye annet . Som så mye annet jeg ikke klarer å takle. ..Jeg blir bare et lite barn når slike ting skjer, vet ikke hvordan jeg skal takle følelser i det hele tatt. Å handlinger å følelser blir bare et lite barn... Det er så vanskelig, for ingen er der for det lille barnet, å hjelper henne.. Jeg må takle det selv, som jeg måtte da, for der var ingen da heller
mandag 22. august 2011
Unngått bloggen
Lenge siden jeg har vært inne her, det er delvis for at jeg har vært fri for internett en stund. Men aller mest er det at jeg ikke klarer . Jeg er så sliten at det meste er bare pyton. Ble en skikkelig nedtur etter avslaget på behandling. Har prøvd å starte på medisin for å få hjelp til depresjon å spiseforstyrrelser, men maven min tåler ikke medisinen... Føler at det går rundt, å uansett hva jeg prøver så hjelper det ikke. Aner hvirkelig ikke hva jeg skal gjøre for å rette opp i alle problemene, for uansett hvor jeg snur meg så er det et nytt problem i andre enden . Kjener jeg bare har lyst til å gi opp, er så sliten at jeg vet ikke hvordan jeg skal få ting til å gå rundt... Æsj som jeg er lei av alt dette. vil så gjerne ha noen geder å noe bra å se fram mot, men det er ikke noe ... Glad jeg har barna mine... sån at der er noen lyspunkter, men også de fører til mye dårlig samvittighet..........HUFF.....................
mandag 4. juli 2011
Hva gjør jeg nå.....?
Ja så fikk jeg dommen i dag, trodde virkelig det skulle ordne seg for meg, men fikk nå siste dråpen i begret mitt... Jeg er bare såååååååå lei. Fikk ikke komme til Viken for behandling, da de ikke kan ordne med tilbud for min sønn..... F............å................ Jeg er bare så lei av alt, hadde satt min lit til at dette skulle ordne seg, å at jeg skulle få det til . Men nei :-( Å hva skal jeg gjøre nå.. Orker snart ikke mere negativt i livet :-(
onsdag 22. juni 2011
Nå må vel tiden for kaos være over snart
Jeg orker bare ikke mere kaos i livet mitt, det kan vel ikke vare for evig...
Fikk epikrise fra behandlingen min i dag å det var tøft å lese gjenom den , det er på godt å vondt. Skulle ønske det ikke var nødvendig, at det ikke var nødvendig å få diagoser, bli påmindt på hvordan ting er .. Jeg vil ikke det vil ikke ha ptsd, men vet at jeg har det, vet det er sant, men jeg prøver å glemme prøver å fortrenge... Har hatt en opplevelse der noen komm infor skallet mitt, å det var vanskelig, å det var bare en klem som skulle til , å jeg holdt på å knekke.... Jeg er redd for de følelsene det brakte frem i meg, redd for at det skal få konsekvenser... Det er lenge siden siden det har hendt, faktisk så lenge siden at jeg ikke husker det .. Tenk at en klem kan undertrykke meg sån...At jeg helt mistet kontrollen, hvor lite skal det egentlig til nå før jeg er totalt knekt... JEG ER REDD...... Kvalmen bygger seg opp, vet ikke hva jeg skal lengre ................................................................................................................................................
Fikk epikrise fra behandlingen min i dag å det var tøft å lese gjenom den , det er på godt å vondt. Skulle ønske det ikke var nødvendig, at det ikke var nødvendig å få diagoser, bli påmindt på hvordan ting er .. Jeg vil ikke det vil ikke ha ptsd, men vet at jeg har det, vet det er sant, men jeg prøver å glemme prøver å fortrenge... Har hatt en opplevelse der noen komm infor skallet mitt, å det var vanskelig, å det var bare en klem som skulle til , å jeg holdt på å knekke.... Jeg er redd for de følelsene det brakte frem i meg, redd for at det skal få konsekvenser... Det er lenge siden siden det har hendt, faktisk så lenge siden at jeg ikke husker det .. Tenk at en klem kan undertrykke meg sån...At jeg helt mistet kontrollen, hvor lite skal det egentlig til nå før jeg er totalt knekt... JEG ER REDD...... Kvalmen bygger seg opp, vet ikke hva jeg skal lengre ................................................................................................................................................
mandag 6. juni 2011
Jeg har hørt.....
De sier at når ting er på bunnen så er det bare en vei å det er opp.....
Men hvordan vet man når bunnen er nådd, å om det ikke kan bli verre...
Jeg skjønner ikke noe, for jeg trodde da virkelig bunnen var nådd, men nei... det går bare stadig nedover her .. Jeg ser ikke noen løsning på noe som helst, jeg er dritt lei..
Har vært borte i en uke på et opphold for katlegging, å det var altså på godt å vondt. Godt å snakke med noen som er vant til å jobbe med min problemstilling, men hardt å få vite fakta, om at man virkelig er så psyk, å at det er forståelig. Jeg slåss med nebb å klør for ikke å falle helt ut av verden å bare stenge meg inne, jeg klarer det nå, men tror egentlig det koster mere en det smaker. Jeg er redd, redd for at det bare skal si pang å så klarer jeg ikke dette mere......
Men hvordan vet man når bunnen er nådd, å om det ikke kan bli verre...
Jeg skjønner ikke noe, for jeg trodde da virkelig bunnen var nådd, men nei... det går bare stadig nedover her .. Jeg ser ikke noen løsning på noe som helst, jeg er dritt lei..
Har vært borte i en uke på et opphold for katlegging, å det var altså på godt å vondt. Godt å snakke med noen som er vant til å jobbe med min problemstilling, men hardt å få vite fakta, om at man virkelig er så psyk, å at det er forståelig. Jeg slåss med nebb å klør for ikke å falle helt ut av verden å bare stenge meg inne, jeg klarer det nå, men tror egentlig det koster mere en det smaker. Jeg er redd, redd for at det bare skal si pang å så klarer jeg ikke dette mere......
onsdag 18. mai 2011
Egoisme
Hvordan kan man tillate seg en egoisme som dette, tankene om å ikke være i denne verden lengre har rulet en del i det siste. Skjønner det ikke selv, for jeg har så mye å være tilstede for, men likevel..........
Vet jo at jeg aldri kan finne på noe sånt, men sliter med de tankene likevel.
Føler at alt er på tryne, angst, følelser alt er i et stort kaos. Har ikke kontroll på noe vet ikke hva jeg føler å er i det hele tatt... Vil så gjerne opp av denne gropen som har vært en stund nå, men ser ikke noen utvei.
Sliten sliten sliten , føler det er det hele livet mitt dreier seg om, å jeg klarer ikke gjøre noe med det, klarer ikke snu på det, klarer ikke finne noen løsning. Har lyst på en pause, men klarer ikke si ordene for hvor lav er jeg ikke da, hvis jeg ikke klarer det lille jeg gjør nå. .... Pappas stemme kverner i hodet mitt at det er bare å komme seg i gang, om jeg i det hele tatt skal være verdt noe, ellers er jeg bare en liten dritt. Det er viktigst at alle andre har det bra, å om jeg ikke klarer det er jeg ikke verdt noe , bare en dritt.
Kropper verker sliter med alle smertene fra da jeg var liten å ikke kunne si nei, ikke kunne la være på alle plan... Vill ha en pause fra livet...................................
Vet jo at jeg aldri kan finne på noe sånt, men sliter med de tankene likevel.
Føler at alt er på tryne, angst, følelser alt er i et stort kaos. Har ikke kontroll på noe vet ikke hva jeg føler å er i det hele tatt... Vil så gjerne opp av denne gropen som har vært en stund nå, men ser ikke noen utvei.
Sliten sliten sliten , føler det er det hele livet mitt dreier seg om, å jeg klarer ikke gjøre noe med det, klarer ikke snu på det, klarer ikke finne noen løsning. Har lyst på en pause, men klarer ikke si ordene for hvor lav er jeg ikke da, hvis jeg ikke klarer det lille jeg gjør nå. .... Pappas stemme kverner i hodet mitt at det er bare å komme seg i gang, om jeg i det hele tatt skal være verdt noe, ellers er jeg bare en liten dritt. Det er viktigst at alle andre har det bra, å om jeg ikke klarer det er jeg ikke verdt noe , bare en dritt.
Kropper verker sliter med alle smertene fra da jeg var liten å ikke kunne si nei, ikke kunne la være på alle plan... Vill ha en pause fra livet...................................
tirsdag 3. mai 2011
Innkallelse...
Huff i dag kom den, innkallelsen til opphold på Viken, å det er supert på en måte, men skummelt å.
Blir på en måte påmint om hvor psyk jeg egentlig er, det at jeg i det hele tatt trenger et slikt opphold.
Basisgruppe møtet i går ble å en påminnelse. Lever i en boble der jeg egentlig på overflaten ikke vil innrømme det, men nå rett under huden ligger alt, å det er sån at jeg føler huden snart sprekker sån at alle kan se. Å det er så skummelt... Men sikkert den eneste måten jeg noen gang kan bli bedre på ....
Blir på en måte påmint om hvor psyk jeg egentlig er, det at jeg i det hele tatt trenger et slikt opphold.
Basisgruppe møtet i går ble å en påminnelse. Lever i en boble der jeg egentlig på overflaten ikke vil innrømme det, men nå rett under huden ligger alt, å det er sån at jeg føler huden snart sprekker sån at alle kan se. Å det er så skummelt... Men sikkert den eneste måten jeg noen gang kan bli bedre på ....
fredag 29. april 2011
Rot
Frem tilbake, opp ned, kaos struktur, sorg glede, ROT orden, sån er livet mitt nå, det er kaos, jeg er glad ene øyeblikket å gråter neste tenker at livet er grett i det ene øyeblikket , å i neste er alt bare pyton...
Ser på bryllup i dag å det gjør ikke akkurat godt, det er flott å se kjærligheten , men det trigger mange vonde tanker å.
Skal rydde å vaske hjemme i dag er planen, men hvordan klarer man det når man har kaos i hode. Jeg får det ikke til , rydder på en plass men roter på neste så etter å ha holdt på i 2 timer ser det like ille ut, men bare på en annen plass. Fikser det ikke.... Å... hvis ikke dette snart tar slutt så gir jeg opp alt .....
Ser på bryllup i dag å det gjør ikke akkurat godt, det er flott å se kjærligheten , men det trigger mange vonde tanker å.
Skal rydde å vaske hjemme i dag er planen, men hvordan klarer man det når man har kaos i hode. Jeg får det ikke til , rydder på en plass men roter på neste så etter å ha holdt på i 2 timer ser det like ille ut, men bare på en annen plass. Fikser det ikke.... Å... hvis ikke dette snart tar slutt så gir jeg opp alt .....
onsdag 27. april 2011
Gaaaaalll
Ja jeg vet ikke hva det er ...
Føler meg gal....
Føler at ingenting er rett...
Klarer ikke følge med ...
Klarer ikke lese å få med meg hva som står...
Dagene fosser forbi meg, å jeg forstår ikke hva som skjer.
Jeg bare er, eksisterer, men har ingen meninger ike noe liv ikke noe planer ikke noen drømmer...
Lurer på om jeg er neddopet uten å vite om det, for jeg lever i en boble på godt å vondt.
Ingenting kommer inn ingenting kommer ut....
Møkka lei av at fortiden skal sette hele livet ut av spill, det må da ha en ende snart...
Klarer man til slutt å ta kontrollen tilbake, er det noen håp?????
Har så lyst til å høre at det er det, et håp for at ting skal bli bedre....
At man skal kunne velge å legge ting bak seg å fortsette på en ny start .. Et nytt liv.... DET VILL Æ
Føler meg gal....
Føler at ingenting er rett...
Klarer ikke følge med ...
Klarer ikke lese å få med meg hva som står...
Dagene fosser forbi meg, å jeg forstår ikke hva som skjer.
Jeg bare er, eksisterer, men har ingen meninger ike noe liv ikke noe planer ikke noen drømmer...
Lurer på om jeg er neddopet uten å vite om det, for jeg lever i en boble på godt å vondt.
Ingenting kommer inn ingenting kommer ut....
Møkka lei av at fortiden skal sette hele livet ut av spill, det må da ha en ende snart...
Klarer man til slutt å ta kontrollen tilbake, er det noen håp?????
Har så lyst til å høre at det er det, et håp for at ting skal bli bedre....
At man skal kunne velge å legge ting bak seg å fortsette på en ny start .. Et nytt liv.... DET VILL Æ
onsdag 13. april 2011
Frustrasjon
Først vil jeg si unskyld for at dette er en negativ blogg, skulle ønske jeg klarte å skrive muntert å glae innleg, men akkurat nå er det ikke så mye munterhet i meg......
Jeg har ikke vært innom på bloggen på lenge, orker ikke se orker ikke lese orker ikke forholde meg til fortid orker ikke forholde meg til nåtid... Vil rømme igjen vil flytte bort fra alle problemene vil ikke være meg vil reise langt bort. Vill ha mange venner vil være som jeg brukte å være, lei av ensomhet, lei av livet. Tristhet er det som råder i livet mitt en enorm tristhet. Skulle så gjerne vist hvordan jeg kom meg opp av dette, vil LEVE LEVE å OPPLEVE. Livet mitt står stille, å jeg er i en boble helt allene.....
Jeg har ikke vært innom på bloggen på lenge, orker ikke se orker ikke lese orker ikke forholde meg til fortid orker ikke forholde meg til nåtid... Vil rømme igjen vil flytte bort fra alle problemene vil ikke være meg vil reise langt bort. Vill ha mange venner vil være som jeg brukte å være, lei av ensomhet, lei av livet. Tristhet er det som råder i livet mitt en enorm tristhet. Skulle så gjerne vist hvordan jeg kom meg opp av dette, vil LEVE LEVE å OPPLEVE. Livet mitt står stille, å jeg er i en boble helt allene.....
onsdag 30. mars 2011
Tyngende
Jeg vill og kan, men klarer ikke å sette ting ut i livet.
Jeg har siden jeg var barn fått høre at jeg er sta, å det er jeg vel på et vis, men skulle så ønske at jeg klarte å bruke den staheten til noe positivt for min egen del. Som for eksempel på husarbeide, trening og MAT... Bruke den på å gjøre ting som kunne endre alt.... Men NEI det klarer jeg ikke, klarer ikke iverksette noe, klarer ikke ordne opp i ting vil bare være sammen med barna mine....
Jeg har hatt mitt 1 flashback siden jeg var 20 sikkert, det var rart og vanskelig.tørr ikke stole på at det er sant, vill ikke at det skal være sån, vil ikke at det skal være sant.... Men har vel hele tiden vist at der var flere situasjoner som jeg ikke var klar over ... Så blir jeg lei meg, men så er det en av mine sider som blir sint på meg selv for det å da, for det jeg har opplevd er så lite , så ubetydelig i forhold til det mange andre har opplevd, å jeg er bare en sytlus som egentlig bør holde kjeft. Å på andre siden blir jeg bare mere lei meg... er så lei av disse delte følelsene å av at alt skal være så vanskelig... LOBOTOMI....
Jeg har siden jeg var barn fått høre at jeg er sta, å det er jeg vel på et vis, men skulle så ønske at jeg klarte å bruke den staheten til noe positivt for min egen del. Som for eksempel på husarbeide, trening og MAT... Bruke den på å gjøre ting som kunne endre alt.... Men NEI det klarer jeg ikke, klarer ikke iverksette noe, klarer ikke ordne opp i ting vil bare være sammen med barna mine....
Jeg har hatt mitt 1 flashback siden jeg var 20 sikkert, det var rart og vanskelig.tørr ikke stole på at det er sant, vill ikke at det skal være sån, vil ikke at det skal være sant.... Men har vel hele tiden vist at der var flere situasjoner som jeg ikke var klar over ... Så blir jeg lei meg, men så er det en av mine sider som blir sint på meg selv for det å da, for det jeg har opplevd er så lite , så ubetydelig i forhold til det mange andre har opplevd, å jeg er bare en sytlus som egentlig bør holde kjeft. Å på andre siden blir jeg bare mere lei meg... er så lei av disse delte følelsene å av at alt skal være så vanskelig... LOBOTOMI....
fredag 4. mars 2011
total utmattelse
Ja så skjedde det igjen å å å så utrolig le jeg er av all den ødeleggelsen jeg klarer å gjøre for meg selv..
Hadde klart å gå ned litt over 1 kg, å følte at nå var jeg på vei å sklle klare 4 til nå før jeg ga meg. Men hva skjer, jeg får total utslithet i kroppen. Har hatt dette før, å nå klarer jeg ikke noe, nesten som hele kroppen min er lammet. Å i kampens hete nå så harjeg spist en hel pose seigmen :-( ........ Fan å hvor lei jeg er av at jeg på en måte ikke skal klare det, psyken ødelegger for meg..... Starter prosesser i kroppen slik at det ikke lar seg gjenomføre..... Jeg er så sliten i kroppen at jeg ikke vet hvilket bein jeg skal stå på . Sovner av bare rett som det er...........Fan Fan Fan...... jeg er dritt lei alt.....
Hadde klart å gå ned litt over 1 kg, å følte at nå var jeg på vei å sklle klare 4 til nå før jeg ga meg. Men hva skjer, jeg får total utslithet i kroppen. Har hatt dette før, å nå klarer jeg ikke noe, nesten som hele kroppen min er lammet. Å i kampens hete nå så harjeg spist en hel pose seigmen :-( ........ Fan å hvor lei jeg er av at jeg på en måte ikke skal klare det, psyken ødelegger for meg..... Starter prosesser i kroppen slik at det ikke lar seg gjenomføre..... Jeg er så sliten i kroppen at jeg ikke vet hvilket bein jeg skal stå på . Sovner av bare rett som det er...........Fan Fan Fan...... jeg er dritt lei alt.....
onsdag 2. mars 2011
Følelser
Jeg sliter med en del irrasjonelle følelser. De er vanskelige å behandle, og jo mere av de som trer frem jomere dissosierer jeg. Mange ganger blir jeg sint på meg selv for atde er der, det er mye mere kontakt med følelser nå en før. Det er farlig, å da er det ikke meg som kommer fram, det er andre som handler de følelsene, å da blir det ofte fra et barns vinkel. Jeg blir flau over meg selv for at jeg har så mange teite følelser som ikke passer til et voksent menneske. Det verste er sjalusien, jeg takler det ikke for det er ikke rasjonelt, men den er der . Å s¨har jeg selvfølgelig blitt klar over hvor mye jeg ødeleger for meg selv med mine tanker og handlinger, har derfor vært utrolig lei meg den siste tiden. For å unngå å bli sviktet skyver jeg alle fra meg, er så red for sviket at det er bedre å ikke ha noen i nærheten. Ødelegger derfor det meste som er bra i livet mitt. Det er skummelt å se det, skummelt å se at jeg ikke taklerå ha noe som bryr seg om meg, uten at jeg må bryte det ned.. Meg eller de andre, jeg vet ikke .....
mandag 21. februar 2011
Flukt
Jeg har ikke orket å skrevet her inne på en stund, flykter bort fra denne sannheten.
Jeg er redd for at bloggingen synligjør problemene mere, å det er ikke bare positivt.
Det er vanskelig når man er allene med ansvar for barn å være så syk som jeg føler at jeg er i perioder nå. Jeg klarer ikke å holde hode over vannet egentlig, å nå har gråten tatt litt overhånd, å kveldene er et mareritt.
Har vært med på en sosial ting sammen med min sønn i dag, å dette fører til at jeg blir ganske sliten, det er vanskelig med så mange mennesker rundt meg.
De gode følelsene for barna mine gjør meg svak, de gjør at jeg ikke klarer å holde maska helt, jeg er så glad i dem at det er vondt i hele meg. Er samtidig så redd for at det skal skje dem noe at det verker i kroppen min. Det er en av grunnene til at ting er så vanskelig, det er for at jeg vet ikke hvordan jeg skal takle disse følelsene, vet ikke hvordan jeg skal stå i dem. Jeg har aldri fått føle før, helt fra jeg var liten jente har jeg ikke fåt føle, å derfor ikke lært meg til å behandle følelser heller. Det blir da skummelt, skummelt å føle noe som helst.. Så jeg vet ikke hva dette er egentlig det som river å sliter i kroppen min. En av delene mine sier at jeg bare skal slutte å syte, for jeg har fått som fortjent, men jeg klarer ikke forstå det .................
Jeg er redd for at bloggingen synligjør problemene mere, å det er ikke bare positivt.
Det er vanskelig når man er allene med ansvar for barn å være så syk som jeg føler at jeg er i perioder nå. Jeg klarer ikke å holde hode over vannet egentlig, å nå har gråten tatt litt overhånd, å kveldene er et mareritt.
Har vært med på en sosial ting sammen med min sønn i dag, å dette fører til at jeg blir ganske sliten, det er vanskelig med så mange mennesker rundt meg.
De gode følelsene for barna mine gjør meg svak, de gjør at jeg ikke klarer å holde maska helt, jeg er så glad i dem at det er vondt i hele meg. Er samtidig så redd for at det skal skje dem noe at det verker i kroppen min. Det er en av grunnene til at ting er så vanskelig, det er for at jeg vet ikke hvordan jeg skal takle disse følelsene, vet ikke hvordan jeg skal stå i dem. Jeg har aldri fått føle før, helt fra jeg var liten jente har jeg ikke fåt føle, å derfor ikke lært meg til å behandle følelser heller. Det blir da skummelt, skummelt å føle noe som helst.. Så jeg vet ikke hva dette er egentlig det som river å sliter i kroppen min. En av delene mine sier at jeg bare skal slutte å syte, for jeg har fått som fortjent, men jeg klarer ikke forstå det .................
onsdag 26. januar 2011
Hva hjelper
Jeg ønsker meg en tabelett, bare en å så kan alt være borte.......
Hadde ikke det vært enkelt å grett????
Det hørest så befriende ut, å bare kunne tatt en å så være frisk, som en paracet å hodepinen er borte vips..
Jeg er inne i en av mine dårligste perioder noen gang, å jeg kjenner jeg er bekymret selv. Bekymret for morgendagen, om det er grett å stå opp, om jeg klarer å sette føttene fremfor hverandre for å gå, om jeg klarer å være til....
Jeg vet jo jeg klarer, men det koster så mye akkurat nå, koster mere en noen gang..
Har på nytt tømt en pose med potetgull, ikke for at jeg har så lyst på det, men for at det lindrer smertene en liten stund, men det er veldig kortvarig.. De psykiske smertene blir bare verre, for jeg siger nedover på min egen forbanna rankingliste der jeg egentlig ikke vet om jeg kan ligge dårligere ann fra før av...
Jeg har kallet denne bloggen overlevelse, men akkurat nå er dette bare et kav, et kav for å holde hode over vannet, for å klare å leve litt i alle fall.....
Hadde ikke det vært enkelt å grett????
Det hørest så befriende ut, å bare kunne tatt en å så være frisk, som en paracet å hodepinen er borte vips..
Jeg er inne i en av mine dårligste perioder noen gang, å jeg kjenner jeg er bekymret selv. Bekymret for morgendagen, om det er grett å stå opp, om jeg klarer å sette føttene fremfor hverandre for å gå, om jeg klarer å være til....
Jeg vet jo jeg klarer, men det koster så mye akkurat nå, koster mere en noen gang..
Har på nytt tømt en pose med potetgull, ikke for at jeg har så lyst på det, men for at det lindrer smertene en liten stund, men det er veldig kortvarig.. De psykiske smertene blir bare verre, for jeg siger nedover på min egen forbanna rankingliste der jeg egentlig ikke vet om jeg kan ligge dårligere ann fra før av...
Jeg har kallet denne bloggen overlevelse, men akkurat nå er dette bare et kav, et kav for å holde hode over vannet, for å klare å leve litt i alle fall.....
tirsdag 25. januar 2011
ptsd
Ting faller på plass, jeg har lenge hatt diagnosen mild tilbakevennende depresjon, men har ikke følt at det var helt rett. Etter samtale med min behandler i dag fikk jeg vite hennes diagnose på meg som altså er ptsd, å ikke for at jeg ønsker meg den diagnosen men jeg føler meg mere hjemme i den. Ser etter at jeg har lest litt om det at det meste faller mere på plass nå. Vet ikke om jeg skal være glad eller lei meg, men det føles i alle fall litt godt å få litt mere klarhet i det . Jeg har sikkert hatt dette siden jeg var ganske ung, altså i mange år.
Jeg er sliten nå, for det tar på å vite, men det åpner også nye veier å nye tanker .
Og kansje jeg nå kan finne en ny måte å gripe ting ann på, kansje kan jeg finne en annen måte å leve på ... Mitt største ønske er å klare å finne meg selv, finne ut hvem bare jeg er uten alt. Å tørre å tro at jeg er verdt noe bra.
Jeg er sliten nå, for det tar på å vite, men det åpner også nye veier å nye tanker .
Og kansje jeg nå kan finne en ny måte å gripe ting ann på, kansje kan jeg finne en annen måte å leve på ... Mitt største ønske er å klare å finne meg selv, finne ut hvem bare jeg er uten alt. Å tørre å tro at jeg er verdt noe bra.
torsdag 20. januar 2011
Når de nære menneskene ikke forstår eller har evne til forståelse...
Det er et vanskelig tema for meg , jeg har ikke noen stor omkrets rundt meg, å de jeg har forstår ikke. Men man kan vel kansje ikke forvente at de skal det heller ? Jeg klarer ikke forholde meg til de krav som de setter til meg, å klarer heler ikke å få dem til å forstå. Så hva gjør man, når man virkelig vil ha ting til å fungerer, men det er ingen håp for forståelse eller interesse for det. Jeg sitter egentlig å føler meg såret på grunn av det, men det har jeg vel kansje heller ikke lov til. Det blir et kaos av følelser noe er tillat å noe ikke. Er bitter for at fortiden min med missbruk skal ødelegge mitt nåværende liv også, å jeg klarer ikke stoppe det.. Ønsker så å få ting til å fungere, men jeg KLARER det bare ikke .... Klarer ikke sex klarer ikke forventninger, krav, sosialt sammvær med fremmede. Å sist men ikke minst klarer ikke min egen følelse av å ikke være god nok............................................DRITT.........................................................
Syre i kroppen
Jeg kjenner alle overgrepene i kroppen i dag, det kjenner ut som jeg har syre i kroppen, det verker og brenner og svir over alt. Sånn har kroppen min vært siden jeg var barn, er vel egentlig vant til det, men noen dager tar det overtaket.
Triggeren til at det er ille i dag er en krangel i går, jeg takler ikke at folk er sinte på meg, jeg takler ikke at noen øker stemmen til meg. Da dissosierer jeg, å det jeg er blitt mere bevist på nå er at etter dissosiering så får jeg mere vondt i kroppen. Ikke at jeg skjønner helt den sammensettningen, men det bare er sån. Så derfor er det mye bedre at alle er fornøyde med meg, og at jeg er snill pike som jeg bestandig har vært... Sykt .... Ja, men sån er det... Jeg jobber for å jage bort alle de vonde minnene som er der, vil ike ha dem, vil ikke føle at jeg må dissosiere for å takle store deler av livet....
Triggeren til at det er ille i dag er en krangel i går, jeg takler ikke at folk er sinte på meg, jeg takler ikke at noen øker stemmen til meg. Da dissosierer jeg, å det jeg er blitt mere bevist på nå er at etter dissosiering så får jeg mere vondt i kroppen. Ikke at jeg skjønner helt den sammensettningen, men det bare er sån. Så derfor er det mye bedre at alle er fornøyde med meg, og at jeg er snill pike som jeg bestandig har vært... Sykt .... Ja, men sån er det... Jeg jobber for å jage bort alle de vonde minnene som er der, vil ike ha dem, vil ikke føle at jeg må dissosiere for å takle store deler av livet....
Les denne
http://lillevinkel.blogspot.com/
Leger inn linken til en nær venn som skriver så bra om dette.
Skulle virkelig ønske at jeg på noe vis klarte å skrive som dette, men det er ikke en mulighet for meg..
Dette er virkelig vondt å lese, å jeg kan sette meg godt inn i de følelsene... <3 <3 <3..
Leger inn linken til en nær venn som skriver så bra om dette.
Skulle virkelig ønske at jeg på noe vis klarte å skrive som dette, men det er ikke en mulighet for meg..
Dette er virkelig vondt å lese, å jeg kan sette meg godt inn i de følelsene... <3 <3 <3..
onsdag 19. januar 2011
Stille
Jeg orker ikke forholde meg til noe som har med missbruk å gjøre akkurat nå.
Jeg trenger stillhet, men inni meg er det bare kaos.
Behandler har vært syk, å jeg har syke barn, så jeg har ikke vært på behandling etter jul, å det kjennes.
Jeg er sliten, sliten i hele kroppen, å sliten i hode. Har bare lyst til å legge meg ned å gråte, men jeg kan jo ikke det heller. Jeg kan ikke være svak, kan ikke vise til alle rundt meg at jeg er på randen av et sammenbrudd, det er så vanskelig å stenge det inne, men jeg kan bare ikke ...
Skulle ønske jeg turde slippe løs alle følelsene, å bare fortelle til alle hvordan det er hvordan jeg har det inni meg. Men hvodan skal jeg klare det når jeg ikke klarer å akseptere det selv, jeg klarer ikke en gang si det til behandler på et ordentlig vis. Folk sier at jeg ser sliten ut, å det er sant, men hvorfor skulle jeg være det, ikke jobber jeg så mye, å jeg får ikke gjort så mye annet heller... Føler meg som en totalt taper overfor alle sammen... Æsj så mye dritt på en gang....
Jeg trenger stillhet, men inni meg er det bare kaos.
Behandler har vært syk, å jeg har syke barn, så jeg har ikke vært på behandling etter jul, å det kjennes.
Jeg er sliten, sliten i hele kroppen, å sliten i hode. Har bare lyst til å legge meg ned å gråte, men jeg kan jo ikke det heller. Jeg kan ikke være svak, kan ikke vise til alle rundt meg at jeg er på randen av et sammenbrudd, det er så vanskelig å stenge det inne, men jeg kan bare ikke ...
Skulle ønske jeg turde slippe løs alle følelsene, å bare fortelle til alle hvordan det er hvordan jeg har det inni meg. Men hvodan skal jeg klare det når jeg ikke klarer å akseptere det selv, jeg klarer ikke en gang si det til behandler på et ordentlig vis. Folk sier at jeg ser sliten ut, å det er sant, men hvorfor skulle jeg være det, ikke jobber jeg så mye, å jeg får ikke gjort så mye annet heller... Føler meg som en totalt taper overfor alle sammen... Æsj så mye dritt på en gang....
mandag 3. januar 2011
Vill ikke forholde meg til fortiden eller meg selv...
Julen er over, å jeg er dønn sliten.
Kjennes ut som jeg er blitt overkjørt flere ganger, det er ikke noe gøy..
Julens strev med å inbille meg selv om at det ikke har hendt meg noe har tatt på hele kroppen, å jeg kjenner at det ikke er sundt.
For å klare det så spiser jeg, spiser bort alle følelsene mine, som jeg bestandig har gjort....
Å som om ikke ting er vanskelig nokk fra før har dette ført til 1,5 kg pluss på vekta. Å det gjør resten av meg gal.... Så rundansen er startet igjen, jeg har stengt av alle følelsene igjen å det betyr mye mat...
Jeg tror på et punkt jeg holder på å bli GAL er så sliten at jeg vet ikke hvordan jeg skal få ting til i det hele tatt. Jeg dissosierer å det er å slitsomt, vet ikke om jeg sover noe særlig å alt er bare kaos...
Glad jeg har behandling i morgen, tror jeg trenger å få snakke litt, å snakke med noen som forstår litt..
Har jo ingen av de nermeste rundt meg som viser noe forståelse for dette, å det viker ikke som om de vil forstå heller, som om det er bare vas det som er mine problemer.....
Men man kan vel ikke forvente at de skal forstå heller....? eller?
Godt nyttår til alle lesere av bloggen min.....
Kjennes ut som jeg er blitt overkjørt flere ganger, det er ikke noe gøy..
Julens strev med å inbille meg selv om at det ikke har hendt meg noe har tatt på hele kroppen, å jeg kjenner at det ikke er sundt.
For å klare det så spiser jeg, spiser bort alle følelsene mine, som jeg bestandig har gjort....
Å som om ikke ting er vanskelig nokk fra før har dette ført til 1,5 kg pluss på vekta. Å det gjør resten av meg gal.... Så rundansen er startet igjen, jeg har stengt av alle følelsene igjen å det betyr mye mat...
Jeg tror på et punkt jeg holder på å bli GAL er så sliten at jeg vet ikke hvordan jeg skal få ting til i det hele tatt. Jeg dissosierer å det er å slitsomt, vet ikke om jeg sover noe særlig å alt er bare kaos...
Glad jeg har behandling i morgen, tror jeg trenger å få snakke litt, å snakke med noen som forstår litt..
Har jo ingen av de nermeste rundt meg som viser noe forståelse for dette, å det viker ikke som om de vil forstå heller, som om det er bare vas det som er mine problemer.....
Men man kan vel ikke forvente at de skal forstå heller....? eller?
Godt nyttår til alle lesere av bloggen min.....
Abonner på:
Innlegg (Atom)