Hva hjelper

Jeg ønsker meg en tabelett, bare en å så kan alt være borte.......
Hadde ikke det vært enkelt å grett????
Det hørest så befriende ut, å bare kunne tatt en å så være  frisk, som en paracet å hodepinen er borte vips..
Jeg er inne i en av mine dårligste perioder noen gang, å jeg kjenner jeg er bekymret selv. Bekymret for morgendagen, om det er grett å stå opp, om jeg klarer å sette føttene fremfor hverandre for å gå, om jeg klarer å være til....
Jeg vet jo jeg klarer, men det koster så mye akkurat nå, koster mere en noen gang..
Har på nytt tømt en pose med potetgull, ikke for at jeg har så lyst på det, men for at det lindrer smertene en liten stund, men det er veldig kortvarig.. De psykiske smertene blir bare verre, for jeg siger nedover på min egen forbanna rankingliste der jeg egentlig ikke vet om jeg kan ligge dårligere ann fra før av...
Jeg har kallet denne bloggen overlevelse, men akkurat nå er dette bare et kav, et kav for å holde hode over vannet, for å klare å leve litt i alle fall.....

ptsd

Ting faller på plass, jeg har lenge hatt diagnosen mild tilbakevennende depresjon, men har ikke følt at det var helt rett. Etter samtale med min behandler i dag fikk jeg vite hennes diagnose på meg som altså er ptsd, å ikke for at jeg ønsker meg den diagnosen men jeg føler meg mere hjemme i den. Ser etter at jeg har lest litt om det at det meste faller mere på plass nå. Vet ikke om jeg skal være glad eller lei meg, men det føles i alle fall litt godt å få litt mere klarhet i det . Jeg har sikkert hatt dette siden jeg var ganske ung, altså i mange år.
Jeg er sliten nå, for det tar på å vite, men det åpner også nye veier å nye tanker .

Og kansje jeg nå kan finne en ny måte å gripe ting  ann på, kansje kan jeg finne en annen måte å leve på ... Mitt største ønske er å klare å finne meg selv, finne ut hvem bare jeg er uten alt. Å tørre å tro at jeg er verdt noe bra.

Når de nære menneskene ikke forstår eller har evne til forståelse...

Det er et vanskelig tema for meg , jeg har ikke noen stor omkrets rundt meg, å de jeg har forstår ikke. Men man kan vel kansje ikke forvente at de skal det heller ?  Jeg klarer ikke forholde meg til de krav som de setter til meg, å klarer heler ikke å få dem til å forstå. Så hva gjør man, når man virkelig vil ha ting til å fungerer, men det er ingen håp for forståelse eller interesse for det.  Jeg sitter egentlig å føler meg såret på grunn av det, men det har jeg vel kansje heller ikke lov til. Det blir et kaos av følelser noe er tillat å noe ikke. Er bitter for at fortiden min med missbruk skal ødelegge mitt nåværende liv også, å jeg klarer ikke stoppe det.. Ønsker så å få ting til å fungere, men jeg KLARER det bare ikke .... Klarer ikke sex klarer ikke forventninger, krav, sosialt sammvær med fremmede. Å sist men ikke minst klarer ikke min egen følelse av å ikke være god nok............................................DRITT.........................................................

Syre i kroppen

Jeg kjenner alle overgrepene i kroppen i dag, det kjenner ut som jeg har syre i kroppen, det verker og brenner og svir over alt. Sånn har kroppen min vært siden jeg var barn, er vel egentlig vant til det, men noen dager tar det overtaket.
Triggeren til at det er ille i dag er en krangel i går, jeg takler ikke at folk er sinte på meg, jeg takler ikke at noen øker stemmen til meg. Da dissosierer jeg, å det jeg er blitt mere bevist på nå er at etter dissosiering så får jeg mere vondt i kroppen. Ikke at jeg skjønner helt den sammensettningen, men det bare er sån. Så derfor er det mye bedre at alle er fornøyde med meg, og at jeg er snill pike som jeg bestandig har vært... Sykt .... Ja, men sån er det... Jeg jobber for å jage bort alle de vonde minnene som er der, vil ike ha dem, vil ikke føle at jeg må dissosiere for å takle store deler av livet....

Les denne

http://lillevinkel.blogspot.com/

Leger inn linken til en nær venn som skriver så bra om dette.
Skulle virkelig ønske at jeg på noe vis klarte å skrive som dette, men det er ikke en mulighet for meg..
Dette er virkelig vondt å lese, å jeg kan sette meg godt inn i  de følelsene... <3 <3 <3..

Stille

Jeg orker ikke forholde meg til noe som har med missbruk å gjøre akkurat nå.
Jeg trenger stillhet, men inni meg er det bare kaos.
Behandler har vært syk, å jeg har syke barn, så jeg har ikke vært på behandling etter jul, å det kjennes.
Jeg er sliten, sliten i hele kroppen, å sliten i hode. Har bare lyst til å legge meg ned å gråte, men jeg kan jo ikke det heller. Jeg kan ikke være svak, kan ikke vise til alle rundt meg at jeg er på randen av et sammenbrudd, det er så vanskelig å stenge det inne, men jeg kan bare ikke ...
Skulle ønske jeg turde slippe løs alle følelsene,  å bare fortelle til alle hvordan det er hvordan jeg har det inni meg.  Men hvodan skal jeg klare det når jeg ikke klarer å akseptere det selv, jeg klarer ikke en gang si det til behandler på et ordentlig vis. Folk sier at jeg ser sliten ut, å det er sant, men hvorfor skulle jeg være det, ikke jobber jeg så mye, å jeg får ikke gjort så mye annet heller... Føler meg som en totalt taper overfor alle sammen... Æsj så mye dritt på en gang....

Vill ikke forholde meg til fortiden eller meg selv...

Julen er over, å jeg er dønn sliten.
Kjennes ut som jeg er blitt overkjørt flere ganger, det er ikke noe gøy..
Julens strev med å inbille meg selv om at det ikke har hendt meg noe har tatt på hele kroppen, å jeg kjenner at det ikke er sundt.
For å klare det så spiser jeg, spiser bort alle følelsene mine, som jeg bestandig har gjort....
Å som om ikke ting er vanskelig nokk fra før har dette ført til 1,5 kg pluss på vekta. Å det gjør resten av meg gal.... Så rundansen er startet igjen, jeg har stengt av alle følelsene igjen å det betyr mye mat...

Jeg tror på et punkt jeg holder på å bli GAL er så sliten at jeg vet ikke hvordan jeg skal få ting til i det hele tatt. Jeg dissosierer å det er å slitsomt, vet ikke om jeg sover noe særlig å alt er bare kaos...
Glad jeg har behandling i morgen, tror jeg trenger å få snakke litt, å snakke med noen som forstår litt..
Har jo ingen av de nermeste rundt meg som viser noe forståelse for dette, å det viker ikke som om de vil forstå heller, som om det er bare vas det som er mine problemer.....

Men man kan vel ikke forvente at de skal forstå heller....? eller?

Godt nyttår til alle lesere av bloggen min.....