Tom.....

Æ e tom.. Det e stopp med alt. Kjennes ut som om æ sitt fast i en hengemyr, som ikke vil gi slipp. Som suger meg ned, å jeg bare venter på at hode å skal dras under . Da blir det bare svart å kaldt... Lurer på om det blir en god følelse....... Lurer på om jeg da kunne fått fred hvis alt bare ble svart. Kunne hode da få fred....Det er egentlig skumle tanker , men de frister .... Frister å bare sluttte å jobbe mot gjørma, å bare la kroppen synke ned i dritten . La kroppen å hode få fred .....

Bedre ???

Kan det bli bedre, kan man klare å fungere normalt, å ha normale relasjoner ???
Kan man forvente seg et någenlunde normalt liv, uten all denne galskapen ...
Det er vanskelig å tro på, vanskelig å tenke at det skal kunne fungere. Tror dere at noen kan fungere i et forhold til et menneske som har det sånn. Jeg tror kansje det å er vanskelig, enting er om man er i et forhold til noen som blir psyk, da er man jo inne i det. Men kan noen starte opp et forhold til en person som er så psyk... Hmm.  Jeg vet ikke jeg , på de dårligste dagene ville jeg sagt klart at det ikke går. Men det er jo noen få gode dager inniellom, å da har jeg fremdeles litt tro igjen ... Men jeg vet ærlig ikke ... Noen andre som vet ??????

http://youtu.be/nbIGbEotNGU


betyr så masse denne sangen .......

Jeg forstår ikke

Hva er det som blir så feil...?
Er det bare mitt hode eller hvorfor ?
Jeg er så usikker på alt å alle at jeg klarer ikke forholde meg til behandler en gang, jeg er så møkka lei.
Hva skal jeg gjøre når de ikke forstår, eller tenker at det er ille nok ...
Jeg klarer ikke formidle problemene på rett måte å da blir det bare kaos.
Fikk beskjed i dag at jeg ikke måtte høre på andre å tenke at behandlingen andre fikk var rett for meg. Ikke måtte samenligne, å ikke selv tro at det var ok å gå tilbake i traumene, men at jeg må gjøre noe med her å nå... ÅÅÅÅÅÅÅ  som jeg er dritt lei av å høre det. jeg klarer ikke å formidle å klarer ikke tenke selv... Vet at jeg klarer en traumebehandling her å nå, vet at jeg kommer gjennom det VET  men det tror ikke det, å mener ikke er bra med traumebehandling, å at da må man være innlagt.. NEI NEI NEI sier jeg ..... åååååååååååååååååååååååååååååå

æsj....

Så ble det ny runde med kaos...
Kroppen steiler, jeg ligger nede, klarer ikke klatre opp vil bare sove, er konstant leimeg.
Spiser å spiser, å hater hva jeg har gjort, har jo egentlig ikke gjort noe galt, men noen deler mener at man skal holde kjeft om alt.... Å ikke minst  skal man ikke si noe om hvor jævlig alt er. Det er farlig det . Så da er det eneste rette å få straff for det . Jeg er bare trist å sliten , klarer ikke få stemningleiet opp, men klarer å kose meg med barna.. Herre fred så glad jeg er i de, det finnes ikke noe bedre i livet enn barn..Å mine få gode venner ... Takk for at dere er der .... uten dere så vet jeg ikke .....

Noen vet ......

Det er rart , skummelt og godt på en gang . Å det er meg å alle de andre som deler på disse følelsene .
Jeg har bare hatt noen få som har vist tidligere, de som har vist har på en måte ikke hatt noe med resten av meg å gjøre. Har noen gode venner som vet men disse har samme bakgrunn som meg å forstår å har anne måte vite det på.  Nå er hemmeligheten ute til en av mine bestevener, å han vet ikke å har en annen bakgrunn. Det er skummelt.  Han er snill å go, å på en måte er det godt at han vet, men det skremmer meg masse.  Hvilke konsekvenser kan det få... Jeg straffer meg selv i dag, for jeg har sladdret, åpnet døren litt.  Selv om jeg i bloggen ikke skriver så mye direkte om hendelser så blir det et innblikk likevell.. Grrrrrr..... Så kjære venn .. Du betyr mye for meg, å det er godt å vite at du er min venn selvom jeg ikke fortjener det ......

Sån er det

Veldig dekkende,å på godt å vondt.....