Så lenge siden ..

Lenge siden jeg har orket å forholde meg til Bloggen...
Men må innom nå å oppdatere litt...
Livet er fremdeles et KAOS. Ingen behandling å jeg roter mye .. Både fysisk å psykisk.
Når hode roter blir det rot rundt meg  å jeg får litt kaos av alt ..
Har mye smerter i kroppen pga spenninger nå, i tilegg til alt ...
Holder enda på å venner meg til ensomheten, å klare å tenke at jeg skal være allene. Har funnet meg i at det er bedre for alle at jeg er allene, å at jeg ikke skal forsøke å være sammen med noe, tror det er det beste... Tenker at det ikke er retferdig å dra med meg alle mine problemer inn i noe forhold..MEN det er jo ikke så kult  å være allene heller da uansett .... BLÆH til hele livet ....

Ja da ble det soeg har m det måtte bli.........

Ja da er jeg allene igjen....
Har gjor slutt et forhold som ikke fungerte, å akkurat nå vet jeg ikke om det var rett.....
Har vondt i hele kroppen å klarer ikke se forskjell på rett og galt..
Har egentlig ønsket dette lenge, men nå føles det bare trist å leit, å jeg klarer ikke skille følelser. Vet ikke hva som er hva, eller forsåvidt hvem som er tilstede...
Men allene er jeg i alle fall... Vanskelig når jeg føler meg så allene i verden ... Ble bare helt tomt, som om noen rev hjerte ut av brystet på meg... Alle drømmer¨å håp om en fremtid er borte...........

Mye tanker

Har tenkt å tenkt å tenkt....
Hadde så lyst til at det skulle bli en positiv start på året, men klarte ikke det ....
Hode mitt har mere kaos en noen sinne ...
Har så lyst på hjelp, skulle ønske at noen kunne ta tak i meg å fortelle meg litt alvor.
Fortelle meg hvordan det skal være, hva som må til hvordan jeg skal klare det.
Har en del flash backs og er mye disosiert, dagene forsvinner i noe jeg ikke vet helt hva er ...
Angsten eter meg opp fra innsiden, redselen for å ta de gale valgene igjen .......
Kveldene går med på å gråte, tårene bare renner men jeg vet ikke hvem det er som gråter.
Jeg kan ikke ta i mot behandling, å nå er det snart slutt på å gå til psykolog. Vet ikke hva jeg skal gjøre da, vet ikke hva jeg skal gjøremed noe lengre....
Mammahjerte mitt gråter, redd for at mine ting skal ødelegge mine små hjerters liv

Hva skal man gjøre ????

Hvilke valg skal man ta?????Hva er rett og hva er galt????
Hvem skal man ta hensyn til ????
Hva er straffen for gale valg????
Får man tilgivelse?????
Klarer man å leve med de valgene ??
Huff, jeg vet bare ikke lengre, har tusen valg jeg vet  burde vært tatt, men jeg klarer ikke ...
Klarer ikke ta valg som blir ille for andre ............
Å for meg , nei det vet jeg ikke ....Vet ikke noe .........
Det blir bare rot i hode, tror jeg vet hva jeg vil, men vet jeg egentlig det ?????
Skulle ønske noen bare kunne si hva jeg skulle gjøre, men vet jo at det å blir feil....
Vet at jeg må velge, å velge selv, det er valg som bare jeg kan ta....
MEN HVORDAN GJØR MAN DET ............................................................................................................................................................................................

Kolaps

Det er lenge siden jeg har skrevet igjen, igjen nede på dypet å klarer ikke famle meg opp...
Kroppen har startet å vise motstand. Jeg få rbetennelser og kan ikke medisineres mot det .. Dagene består av mye smerter å jeg gråter mye . Det virker ikke som det er noen løsning på ting, å jeg kjører meg fast på alle plan . Smerter som nesten tar knekken på meg, å jeg kjenner at jeg blir så desperat at jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut... Ønsket om å ikke være tilstede er sterkere en noen gang .... Men jeg vet jo at jeg ikke kan det ... Valgene jeg har stilt meg selv opp i er umenneeskelige for meg å ta, å jeg har absulut ikke en celle i kroppen som har lyst til å velge...,
Jo vanskeligere det blir jo mindre klarer jeg å være tilstede, jeg disosierer hele tiden , klarer ikke å holde meg tilstede her å nå...Men kan ikke vise det til noen, er faktisk usikker på om at den sterke meg er meg eller om det å er en disosiasjon, å at jeg egentlig skjelden er meg ........ Tviler på meg selv nå, å vet at det er få som tror det er noen disosiasjon hos meg .... SLITEN AV LIVET..........

For frisk til å være syk, men for syk til å være frisk...

Ting bare fortsetter å dale her, jeg er så sliten nå at jeg er på grensen til å knekke.  Er så redd for at jeg ikke skal klare å holde meg på denne siden . Redd for at jeg ikke skal orke mere... For jeg er som oversikten sier for frisk til å være syk ... men for syk til å være frisk.....  Får ikke noe behandling som hjelper, å tørr ikke slippe kontrollen slik at folk kan se hvordan ting virkelig er ...Hvor dårlig jeg er ..
Så sliten så sliten, kjennes ut som jeg er blitt overkjørt .... gang på gang....
Klarte for første gang å ikke spise sjokolade etter behandling, men det var for at jeg var i opprør... Dro hjem å vasket hus i stede... Så noe positivt skjedde i alle fall.... Jeg gråt i 2 timer etterpå, vet ikke hvorfor, vet ikke egentlig hva jeg følte... ble bare kaos.  Jeg gråter jo normalt ikke så jeg skjønner ikke hva som skjer .......... Skummelt

Tom.....

Æ e tom.. Det e stopp med alt. Kjennes ut som om æ sitt fast i en hengemyr, som ikke vil gi slipp. Som suger meg ned, å jeg bare venter på at hode å skal dras under . Da blir det bare svart å kaldt... Lurer på om det blir en god følelse....... Lurer på om jeg da kunne fått fred hvis alt bare ble svart. Kunne hode da få fred....Det er egentlig skumle tanker , men de frister .... Frister å bare sluttte å jobbe mot gjørma, å bare la kroppen synke ned i dritten . La kroppen å hode få fred .....