Hvor er alle følelsene, i noen dager har de bare vært borte, alt jeg føler er tommhet....
Når ting topper seg å blir veldig vanskelig er det letteste bare å stenge av, men det som ikke er enkelt med det er å kjenne på tommheten... Den sniker seg inn under huden min, å alt blir bare grått.....
Jeg blir trist å matt, ikke noen mimikk, ingen glede, ingen ingenting....TOMT....
Det er bedre når det ikke er sån, for selv om det da er mange dager med nedstemthet så er det å noen øyeblikk med glede, å de øyeblikkene er så deilige....
Så hvorfor blir det sån, jo forsvarsmekanismene kommer inn med full fart... For i stede for å face alle problemene så har jeg stengt di inne i alle år, å for å klare det kan man ikke føle... Å det er jo på en måte enklere, men utrolig usunt... Å nå må det bare være sån, så lenge jeg står i kø til behandling...
Det er farlig å føle når det er bare meg..................
<3
SvarSlettTomhet er jo veldig vanlig. Det er et av symptomene på PTSD blant annet, som de aller fleste med denne bakgrunnen har i større eller mindre grad. Jeg har det veldig ofte slik også. Orker ikke, klarer ikke å ta innover meg følelsene, verken de vonde eller gode. Men i blant er de der og da tror jeg det er viktig å kjenne på dem, i den grad man klarer. Ihvertfall er det viktig å ta vare på de gode følelsene, når de dukker opp. De kan man minne seg selv om i tunge perioder.
SvarSlettVet ikke om du har sett i margen i bloggen min, ang forumet Veien Videre? Det er et lukket forum hvor vi med denne bakgrunnen kan snakke sammen om hverdagens utfordringer og lette litt på trykket i trygge omgivelser, med folk som forstår og har det på samme måte. Du er veldig velkommen!
Klem til deg <3
Takk for det... skal melde meg inn i forumet :-)
SvarSlett