Kolaps

Det er lenge siden jeg har skrevet igjen, igjen nede på dypet å klarer ikke famle meg opp...
Kroppen har startet å vise motstand. Jeg få rbetennelser og kan ikke medisineres mot det .. Dagene består av mye smerter å jeg gråter mye . Det virker ikke som det er noen løsning på ting, å jeg kjører meg fast på alle plan . Smerter som nesten tar knekken på meg, å jeg kjenner at jeg blir så desperat at jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut... Ønsket om å ikke være tilstede er sterkere en noen gang .... Men jeg vet jo at jeg ikke kan det ... Valgene jeg har stilt meg selv opp i er umenneeskelige for meg å ta, å jeg har absulut ikke en celle i kroppen som har lyst til å velge...,
Jo vanskeligere det blir jo mindre klarer jeg å være tilstede, jeg disosierer hele tiden , klarer ikke å holde meg tilstede her å nå...Men kan ikke vise det til noen, er faktisk usikker på om at den sterke meg er meg eller om det å er en disosiasjon, å at jeg egentlig skjelden er meg ........ Tviler på meg selv nå, å vet at det er få som tror det er noen disosiasjon hos meg .... SLITEN AV LIVET..........