Jeg er lykkelig, men klarer ikke tillate meg å være det.
Hvorfor kan man ikke bare flyte på lykken, jeg vil nyte å bare være, ikke å ha alle de mølene i hode mitt...
Møller som kværner at jeg ikke er verdt noe, at jeg ikke har lov til å bare ha det bra ,att jeg har fått som fortjent, Det so er vanskeligst med alt er at en del av meg vet jo at alt dette ikke er sant, men det er så mye inni meg som bare roper det ut likevell.. Hater meg selv, men jobber likevel for å gjøre en god jobb med ungene mine, å vet jeg klarer det , vet jeg er ei god mor men det som er inni meg roer ut at jeg misslykest der å... Må obbe hver dag for å klare å overbevise meg selv om at det er sant... JEG ER EN GOD MOR ......
det er skummelt å ha det bra,,,jeg vet det....lykken er liksom ikke for sånne som oss, men vi fortjener den jo like masse som alle gjør, å må lære oss å nyte den når den kommer i sine små øyeblikk.
SvarSlettJa envenninne sa til meg en gang at hun lurte på m jeg ikke ønsket å bli frisk/ha det bra, å noen ganger er jeg nesten litt redd for at det er sant...
SvarSlett