konsekvenser av manglende barndom.....

Det er ikke så enkelt å få sagt ord på hva en manglende barndom har gjort med meg, hva det har gjort meg til i dag... Jeg er inne i en periode hvor jeg funderer på så mye, på hva jeg gjør galt, å på hva jeg kan gjøre for å rette opp i ting.  Jeg er ikke enkel, ikke for andre, men heller ikke for meg selv.. Å leve med meg å alle de inni meg er slitsomt. Jeg er lei av å forklare at egentlig så skjønner jeg alt, men det er alle de andre som ikke forstår , som bare er barn enda, for de lever i det jeg aldri har levd... De beskytter meg, å lager problemer for meg på samme tid. Så hvem er de da, jeg er ikke komet så langt på vei at jeg vet hvem alle er, men der er flere, i alle fall 3 , å de forstår ike hva som skjer med meg, de vil bare beskytte mot alt, tror jeg....

Det er jul, å det innebærer masse følelser, jeg klarer ikke å takle alle, takler ikke at jeg er allene, har ingen rundt meg. Eller det er jo ikke helt sant, for jeg har jo barna, en jeg skulle så gjerne hatt noen å dele alt med...
Jul gir mange vanskelige tanker, å jeg er blitt påmindt om alle barndommens ønsker, å da husker jeg at det jeg ønsket meg mest av alt var at pappa skulle være glad, at han ikke skulle være sur, for da ble alt så vanskelig.. Så husker jeg at Jul var ye familie å dermed mye allene tid med min overgriper, ... Så ja det er jul, å alle gleder seg, å det gjør jeg å, men de små inne i meg er redde, å de stresser meg veldig med det...

På en måte har jeg bare lyst til å være allene med barna, men samtidig så ønsker jeg mere....Et liv.............