Jeg orker ikke forholde meg til noe som har med missbruk å gjøre akkurat nå.
Jeg trenger stillhet, men inni meg er det bare kaos.
Behandler har vært syk, å jeg har syke barn, så jeg har ikke vært på behandling etter jul, å det kjennes.
Jeg er sliten, sliten i hele kroppen, å sliten i hode. Har bare lyst til å legge meg ned å gråte, men jeg kan jo ikke det heller. Jeg kan ikke være svak, kan ikke vise til alle rundt meg at jeg er på randen av et sammenbrudd, det er så vanskelig å stenge det inne, men jeg kan bare ikke ...
Skulle ønske jeg turde slippe løs alle følelsene, å bare fortelle til alle hvordan det er hvordan jeg har det inni meg. Men hvodan skal jeg klare det når jeg ikke klarer å akseptere det selv, jeg klarer ikke en gang si det til behandler på et ordentlig vis. Folk sier at jeg ser sliten ut, å det er sant, men hvorfor skulle jeg være det, ikke jobber jeg så mye, å jeg får ikke gjort så mye annet heller... Føler meg som en totalt taper overfor alle sammen... Æsj så mye dritt på en gang....
Kjære gode deg..
SvarSlettSkjønner at det er vanskelig. Det er noe drit det her altså!! Skulle ønske det var noe jeg kunne si eller gjøre for å gjøre det bedre, men det er ofte lite andre kan gjøre, desverre. Vit ihvertfall at jeg tenker på deg. Og du trenger late som om ting er bedre enn de faktisk er, iallefall ikke til behandler eller de som byr seg om deg.. Goooode klemmer <3<3
Takker så masse for det :-)
SvarSlettJa ting er vansklig, å det er godt å vite at noen tenker på meg så takk for det , å jeg tenker på deg å... Det er vanskelig å vise hvordan ting er, å jeg føler det som nesten uopnåelig å klare det ... Gode klemmer tilbake... <3 <3 <3