Først vil jeg si unskyld for at dette er en negativ blogg, skulle ønske jeg klarte å skrive muntert å glae innleg, men akkurat nå er det ikke så mye munterhet i meg......
Jeg har ikke vært innom på bloggen på lenge, orker ikke se orker ikke lese orker ikke forholde meg til fortid orker ikke forholde meg til nåtid... Vil rømme igjen vil flytte bort fra alle problemene vil ikke være meg vil reise langt bort. Vill ha mange venner vil være som jeg brukte å være, lei av ensomhet, lei av livet. Tristhet er det som råder i livet mitt en enorm tristhet. Skulle så gjerne vist hvordan jeg kom meg opp av dette, vil LEVE LEVE å OPPLEVE. Livet mitt står stille, å jeg er i en boble helt allene.....
*styrkeklemmer*
SvarSlettTristheten er vel kanskje sorgen ? sorgen over alt som kjennes tapt og borte for all tid...men du klarer dette, du er sterk å god, full av mot og styrke, selv når du ikke klarer å se styrken din selv, så er den der,jeg ser den, vi er mange som ser den. Dette er en ensom og tung livskamp.
SvarSlettMange klemmer <3<3<3
Klemmer til deg å Eline... Takk :-)
SvarSlettLille Vinkel..
Ja er vel ganske sterk, men det er ikke til det beste bestandig, for masken blir så falsk, for inni meg er jeg alt annet en sterk. Å jeg vil ikke være ensom, vil ha noen nær meg, men nå er der ingen, å det er vanskelig. Jeg synest ikke at man skal være allene med kampen, har jo bestandig vært allene med den... Mange klemmer til deg å<3 <3 <3