Jeg vill og kan, men klarer ikke å sette ting ut i livet.
Jeg har siden jeg var barn fått høre at jeg er sta, å det er jeg vel på et vis, men skulle så ønske at jeg klarte å bruke den staheten til noe positivt for min egen del. Som for eksempel på husarbeide, trening og MAT... Bruke den på å gjøre ting som kunne endre alt.... Men NEI det klarer jeg ikke, klarer ikke iverksette noe, klarer ikke ordne opp i ting vil bare være sammen med barna mine....
Jeg har hatt mitt 1 flashback siden jeg var 20 sikkert, det var rart og vanskelig.tørr ikke stole på at det er sant, vill ikke at det skal være sån, vil ikke at det skal være sant.... Men har vel hele tiden vist at der var flere situasjoner som jeg ikke var klar over ... Så blir jeg lei meg, men så er det en av mine sider som blir sint på meg selv for det å da, for det jeg har opplevd er så lite , så ubetydelig i forhold til det mange andre har opplevd, å jeg er bare en sytlus som egentlig bør holde kjeft. Å på andre siden blir jeg bare mere lei meg... er så lei av disse delte følelsene å av at alt skal være så vanskelig... LOBOTOMI....
Kjære gode, gode deg..
SvarSlettDet er vel sånn det er, at når man er såpass sliten og lei, da bruker man den lille energien man har, til det man absolutt, absolutt er nødt til. Og barna dine er det viktigste i livet ditt. Ens barn er ofte viktigere enn en selv, så klart du bruker det du har av energi på dem og ikke på noe annet. Synes ikke du skal bebreide deg selv det, for meg virker det helt logisk.
Flashbacks er vondt og ekkelt, og etterpå kan man bli sjakkmatt over hva som har skjedd. Var det virkelig? Har det skjedd? Jeg vet hvilke reaksjoner jeg får og jeg tror ikke at hjernen finner opp slikt bare på tull, selv om en meget aktiv del av meg prøver å overbevise meg om annet her om dagen..
Det er i tillegg ufattelig slitsomt når man har flere, med forskjellige meninger som kjemper med nebb og klør om at akkurat den eller den har rett! Men det du har opplevd er virkelig ille nok! Et overgrep er ille nok! Man skal ikke sammenligne historier, det er min mening. Det hver og en har opplevd er ille nok for den enkelte!
Husk at jeg er glad i deg og husk at jeg er her dersom det er noe! Stor klem <3
Takker for det :-)
SvarSlettJeg sliter med å være mange for tiden, å det er så tåpelig, møkkalei av det..... Håper vi kan treffes en dag... Glad i deg, å jeg er her for deg å om du trenger ...
*Legger igjen en klem*
SvarSlettJeg syns det du skriver minner om meg selv. Klem :)
SvarSlettEline... klemmer til deg å....
SvarSlettDelfinen det er på godt å vondt å høre, ikke gøy å høre at andre å har det sån, men samtidig godt å ikke være allene... klemmer